Kinas snarvei til Europa er fortsatt på prøvestadiet

Thu, 20 Aug 2026 00:00:00 +0000

Kronikk i Dagens Næringsliv, 20. august 2026.

Arild Moe og Erdem Lamazhapov, forskere ved Fridtjof Nansens Institutt og Senter for geopolitikk

Syv kinesiske skip til skal etter planen seile gjennom Nordøstpassasjen denne sesongen. Dette er det største antallet kinesiske gjennomseilinger siden det første kinesiske handelsskipet brukte denne ruten i 2013.

Samtidig forbereder Sør-Korea en arktisk prøveseilas.

Dette har vakt internasjonal oppsikt. Når krig og uro skaper problemer for skipsfarten gjennom Rødehavet, er interessen for en alternativ vei mellom Asia og Europa lett å forstå. Etter hvert som havisen trekker seg tilbake, blir ruten dessuten mer tilgjengelig for skipsfart.

Sea Legend, det kinesisk-kontrollerte rederiet som står bak seilingene, presenterer dem som et nytt kapittel i utrullingen av Den polare silkevei mellom Stillehavet og Europa som Kina annonserte for ni år siden. Mange observatører er like entusiastiske. Er den lenge varslede polare silkeveien endelig i ferd med å bli virkelighet?

Vi mener at svaret er nei. Men hvor står egentlig kinesiske planer i dag?

Og hvordan passer de til Russlands politikk for utvikling av Den nordlige sjørute?

Den polare silkevei, eller Silkeveien på is, er en kinesisk visjon om en sjøvei mellom Kina og markeder i Europa gjennom Nordøstpassasjen. Russland administrerer strekningen langs den sibirske kysten, kjent som Den nordlige sjørute (NSR). Etiketten Den polare silkevei brukes langt mindre enn før, men det betyr ikke at Kina har mistet interessen for skipsfart gjennom Arktis.

Truslene mot skipsfart gjennom Rødehavet har utvilsomt gjort Arktis mer interessant. Men det er betydelige hindringer. Selv om havisen har trukket seg kraftig tilbake og vil fortsette å gjøre det, vil is være et problem store deler av året. Kun sesongmessig bruk er realistisk i overskuelig fremtid.

Grunne streder gjør det dessuten umulig å bruke de virkelig store containerskipene som er viktige for økonomien i internasjonal handel.

Av slike grunner har de store internasjonale containerselskapene ikke vært interessert. Men kinesiske myndigheter oppfordret det store statseide rederiet Cosco til å engasjere seg allerede for mer enn ti år siden. Fra 2016 seilte de fem-seks ganger i sesongen med mindre kombinerte container- og lasteskip som besøkte russiske havner og Europa. Men i 2022 var det stopp. Cosco ville ikke risikere å bli rammet av sanksjoner på grunn av en aktivitet som er marginal for selskapet.

Året etter dukket mindre, privateide selskaper opp. NewNew Shipping har siden 2023 sendt relativt små container- og lasteskip med kinesiske varer til russiske byer via Den nordlige sjørute. I fjor var det cirka 15 slike seilinger.

I år kommer flere selskaper til. Dette er nye og risikovillige aktører med lite internasjonal virksomhet og dermed mindre utsatt for sanksjoner. Sea Legend skiller seg ut. Selskapet har virksomhet andre steder i verden, men sørger for å holde seg unna russiske havner.

Spørsmålet er hvor stor nisjen for direkteseilinger til Europa er. Det store fortrinnet er kortere seilingstid. Ulempen er at små skip gir høyere kostnader per enhet.

Russland vil gjøre Den nordlige sjørute til en viktig internasjonal transportvei og bruker handelen med Kina som et bevis på at det er i ferd med å skje.

Samtidig erkjennes det i russiske planer at det trengs betydelig forbedring av infrastruktur for å gjøre ruten attraktiv. De store investeringene som er nødvendig skal betales av transporten av olje og flytende naturgass og over statsbudsjettet.

Gjennomseilinger fra Asia til Europa spiller kun en beskjeden rolle selv i overoptimistiske russiske planer. Russland tjener dessuten lite på de enkelte seilingene. Skip betaler for russiske isbrytere hvis de trenger dem, men om sommeren er det sjelden behov for slik hjelp.

Krigen i Ukraina har gjort regnestykket for finansiering av NSR mer usikkert. EU vil stoppe importen av russisk lng, nye utbyggingsprosjekter har stoppet opp og den russiske staten har mindre penger til å finansiere den kostbare utbyggingen i Arktis.

Forbedret infrastruktur er nettopp en av forutsetningene for at Kina skal satse tungt. I Russland håper man at Kina vil bidra med investeringer. Det har hittil ikke skjedd. Kina vil kreve større innflytelse.

Årets kinesiske seilaser er interessante. Men de bør leses som utprøving av markeder, ikke som et gjennombrudd for Kinas polare silkevei.

Russia’s Geopolitical Position in the Arctic: What’s New?

Fri, 01 Nov 2024 00:00:00 +0000

Russia’s expanding adaptation agenda and its limitations

Wed, 01 Feb 2023 00:00:00 +0000

Arild Moe | Erdem Lamazhapov

Kinas snarvei til Europa er fortsatt på prøvestadiet

Russia’s Geopolitical Position in the Arctic: What’s New?

Russia’s expanding adaptation agenda and its limitations