Erdem Lamazhapov

The Role of Non-Arctic Actors in Arctic Governance

Sat, 10 Oct 2026 15:35:00 +0000

Organized by: Istituto Affari Internazionali (IAI), Italy; Fridtjof Nansen Institute, Norway. Erdem Lamazhapov’s role: moderator.

Speakers

Agostino Pinna, Special Envoy for the Arctic Region, Ministry of Foreign Affairs & International Cooperation, Italy
Luca Cinciripini, Research Fellow, Istituto Affari Internazionali
Andreas Østhagen, Research Director, Fridtjof Nansen Institute
Gunnar Rekvig, Non-Resident Fellow, Sasakawa Peace Foundation; Project Manager, Centre for the Ocean & the Arctic, UiT
Elana Wilson Rowe, Professor of Global Governance, Norwegian University of Life Sciences; Research Adjunct Professor, NUPI

Moderator

Erdem Lamazhapov, PhD Research Fellow, Fridtjof Nansen Institute

Can the Arctic Stay Calm While the World Burns? Distant Wars & the Future of the High North

Fri, 09 Oct 2026 08:30:00 +0000

Organized by: Thematic Network on Geopolitics & Security, UArctic. Erdem Lamazhapov presents: Russo-Chinese Cooperation and Shifting Security Dynamics in the High North. Erdem Lamazhapov’s role: speaker.

Speakers

Claude Véron-Réville, Ambassador at Large, Special Envoy for the Arctic, EU
Lassi Heininen, Professor Emeritus, Editor, Arctic Yearbook; Chair of Arctic Circle Mission Council on the GlobalArctic
Francesco Sassi, Postdoctoral Researcher, University of Oslo: Energy Geopolitics During and After the Closure of the Strait of Hormuz
Erdem Lamazhapov, PhD Research Fellow, Fridtjof Nansen Institute: Russo-Chinese Cooperation and Shifting Security Dynamics in the High North
Caterina Monni, PhD Researcher, University of Ca’Foscari: Arctic Stability in a Fragmented World: Nuclear Spillovers from Distant Wars

Moderator

Eda Ayaydin, Lecturer, University of London Institute in Paris; Outreach Director, Malaurie Institute of Arctic Research Monaco-UVSQ

Arctic Shipping: Asian Perspectives on Geopolitics & Energy

Thu, 08 Oct 2026 17:20:00 +0000

Organized by: Korea Maritime Institute (KMI); Fridtjof Nansen Institute (FNI), Norway. Erdem Lamazhapov’s role: moderator.

Speakers

Soojung Ahn, Associate Research Fellow, Korea Energy Economics Institute: Korea’s Arctic Energy and Critical Minerals Strategy: Policies, Capabilities, and Cooperation
Yoo Joon Koo, Director, Center for Security Strategy, Sejong Institute: Arctic Shipping Routes and Global Supply Chains: Implications for Korea
Kjell Stokvik, Director, Centre for High North Logistics (CHNL), Nord University: Highlights from the Traffic Along the Northern Sea Route in 2026
Gørild Heggelund, Research Professor, Fridtjof Nansen Institute: China’s Polar Silk Road – Reality or Vision?
Arild Moe, Research Professor, Fridtjof Nansen Institute

Moderator

Erdem Lamazhapov, Research Fellow, Fridtjof Nansen Institute

China in Arctic Science: Strengthening Trust & Cooperation

Thu, 08 Oct 2026 11:00:00 +0000

Organized by: University of Lapland, Finland; The Polar Research Institute of China; Fridtjof Nansen Institute, Norway; The Arctic Institute, USA. Erdem Lamazhapov’s role: speaker.

Speakers

Deng Beixi, Director of Division of Polar Policy Studies, Polar Research Institute of China
Trym Eiterjord, PhD Candidate, University of British Columbia; Research Associate, The Arctic Institute
Marco Volpe, PhD Candidate, University of Lapland; Contributor, Osservatorio Artico
Zhang Tijun, Deputy Director, Polar Research Institute of China
Erdem Lamazhapov, PhD Research Fellow, Fridtjof Nansen Institute
Li Xiangfeng, Counselor, Ministry of Foreign Affairs of China

Kampen om Grønland

Mon, 05 Oct 2026 00:00:00 +0000

Kampen om Grønland er ikke over

Fri, 25 Sep 2026 00:00:00 +0000

Kronikk i Morgenbladet

Arktis/Nordområdene mellom stormaktene

Thu, 24 Sep 2026 09:00:00 +0000

Geopolitikk i Arktis

Wed, 23 Sep 2026 09:00:00 +0000

Hva er nytt i Grønlandsavtalen?

Wed, 23 Sep 2026 00:00:00 +0000

Kronikk i ABC Nyheter, 23. september 2026.

Erdem Lamazhapov og Serafima Andreeva, forskere ved Fridtjof Nansens Institutt og forfattere av den kommende boken «Kampen om Grønland»

Natos hovedkvarter i Brussel puster nok lettet ut. Grønlandskrisen forlot alliansen. Den nye avtalen knytter USA tettere til Nato. I FN sa Trump at avtalen skal gi USA evnen til «å forsvare det amerikanske kontinentet, også Europa og andre steder». Partene støtter sterkere Nato-engasjement i Arktis.

Kalaallit Nunaat, Danmark og USA undertegnet 22. september i New York en avtale som endrer og supplerer forsvarsavtalen fra 1951. Den trer i kraft etter at de nødvendige parlamentariske prosedyrene i Riksfellesskapet, inkludert på Grønland, er fullført.

Forsvarsmessig har USA ikke fått mye som landet ikke allerede hadde. Den amerikanske militærbasen Pituffik har vært i kontinuerlig drift siden 1950-tallet. Den nye avtalen viderefører i stor grad forsvarsavtalen fra 1951. Allerede da fikk USA fri adgang og ferdsel for amerikanske skip, fly, styrker og kjøretøy over hele Grønland.

Den nye avtalen gjelder også undersjøisk tilgang. Amerikanere kan nå også opprette nye forsvarsområder på eget initiativ. Til gjengjeld skal amerikanere «i videst muligt omfang» tildele grønlandske aktører kontrakter for varer og tjenester rundt etablering, vedlikehold og drift av disse forsvarsområdene. Tidligere har det vært snakk om tre nye baser.

Samtidig er hensynet til grønlenderne og miljøet svakere forankret enn i tidligere avtaler. Det er dermed ikke svært mye nytt i avtalen mellom Grønland, Danmark og USA. Likevel er noen punkter verdt å merke seg.

Trumps interesse for Grønland springer fortsatt ut av hans egne ekspansjonistiske ambisjoner.

Donald Trump hevder på Truth Social at USA har sikret seg «permanent kontroll over sikkerhet, og alle andre behov» på Grønland. Marco Rubio kaller det en historisk seier for det amerikanske folk. Jens-Frederik Nielsen sier at «det er ikke bare en avtale om oss, det er en avtale med oss». Mette Frederiksen understreker på sin side at avtalen anerkjenner rikets suverenitet og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.

Spørsmålet er om dette virkelig er en vinn-vinn-avtale.

Det viktigste nye, sett i lys av utviklingen i Arktis, er begrensningene for ikke-vestlige staters handlingsrom på øya. Land som verken er Nato-medlemmer, Nato-partnere eller EU-medlemmer, kan ikke ha militær tilstedeværelse på Grønland.

De kan heller ikke få innflytelse gjennom betydelige investeringer eller tilgang til informasjon som kan utgjøre en sikkerhetstrussel. Trump sier at dette først og fremst gjelder «USAs motstandere», altså Kina og Russland. Begrensningene kan imidlertid også ramme andre land som Monaco eller De forente arabiske emirater.

Det vi ser nå er at USA, Danmark og Grønland er nå villige til å stramme inn politikk og lovverk for å hindre Kina og Russland i å få fotfeste på Grønland.

Dette viser hvordan verdensordenen er i endring, og hvordan sikkerhetspolitiske hensyn får innflytelse på stadig flere områder. I praksis inngår Grønland i USAs innflytelsessfære, slik denne uttrykkes i «Donroe-doktrinen» i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi fra november 2025.

Samtidig er det verdt å merke seg at Kina ikke har kommet langt med investeringer på Grønland.

Flere sentrale kinesiske forsøk på å etablere seg har hittil mislyktes. Danmark stanset kjøpet av den nedlagte flåtestasjonen Grønnedal i 2016. Et kinesisk selskap som viste interesse for å bygge flyplassene, trakk seg da København selv finansierte prosjektet.

Den kinesisk-deleide mineralgruven i Kuannersuit ble dessuten stanset av grønlenderne selv i 2021.

Russland prioriterer å være til stede i andre deler av Arktis, blant annet på Svalbard. I følge sjefen for Danmarks arktiske kommando har det heller ikke vært noen betydelig kinesisk eller russisk tilstedeværelse på øya.

Et annet nytt punkt er at avtalen ikke har noen sluttdato. Den skal også gjelde dersom Grønland blir selvstendig. Ved selvstendighet skal Danmark og Naalakkersuisut sammen sikre at en selvstendig grønlandsk stat forblir i, eller søker medlemskap i, Nato. Staten skal også uttrykkelig overta Danmarks rettigheter og plikter etter avtalen. Avtalen kan dessuten bare endres ved felles samtykke.

Trumps interesse for Grønland springer fortsatt ut av hans egne ekspansjonistiske ambisjoner. Trumps uttalelser har lenge vært preget av et ønske om å «eie» Grønland. For Trump var det viktig å kunne vise til en seier som denne før mellomvalget i november. København, Brussel og Nuuk har likevel klart å dempe Trumps ambisjoner. Enn så lenge.

Det aller viktigste ved avtalen er likevel at Kalaallit Nunaat deltar som part på egne vegne. Den danske pressemeldingen nevner Grønland først, og Jens-Frederik Nielsen siteres før Mette Frederiksen.

Samtidig er utenriks- og sikkerhetspolitikk fortsatt et dansk ansvarsområde etter Selvstyreloven, og Grønlands samtykke er dermed ikke forankret i selvstyreloven, men er gjort til en politisk forutsetning.

The Polar Silk Road: nine years on and still not a master plan for the Arctic

Thu, 03 Sep 2026 00:00:00 +0000

Bering Strait: The Forgotten Arctic Chokepoint Shaping US, Russia and China’s Future

Sun, 23 Aug 2026 09:00:00 +0000

Détroit de Béring : ce corridor « oublié » qui pourrait devenir hautement stratégique

Sat, 22 Aug 2026 09:00:00 +0000

Kinas snarvei til Europa er fortsatt på prøvestadiet

Thu, 20 Aug 2026 00:00:00 +0000

Kronikk i Dagens Næringsliv, 20. august 2026.

Arild Moe og Erdem Lamazhapov, forskere ved Fridtjof Nansens Institutt og Senter for geopolitikk

Syv kinesiske skip til skal etter planen seile gjennom Nordøstpassasjen denne sesongen. Dette er det største antallet kinesiske gjennomseilinger siden det første kinesiske handelsskipet brukte denne ruten i 2013.

Samtidig forbereder Sør-Korea en arktisk prøveseilas.

Dette har vakt internasjonal oppsikt. Når krig og uro skaper problemer for skipsfarten gjennom Rødehavet, er interessen for en alternativ vei mellom Asia og Europa lett å forstå. Etter hvert som havisen trekker seg tilbake, blir ruten dessuten mer tilgjengelig for skipsfart.

Sea Legend, det kinesisk-kontrollerte rederiet som står bak seilingene, presenterer dem som et nytt kapittel i utrullingen av Den polare silkevei mellom Stillehavet og Europa som Kina annonserte for ni år siden. Mange observatører er like entusiastiske. Er den lenge varslede polare silkeveien endelig i ferd med å bli virkelighet?

Vi mener at svaret er nei. Men hvor står egentlig kinesiske planer i dag?

Og hvordan passer de til Russlands politikk for utvikling av Den nordlige sjørute?

Den polare silkevei, eller Silkeveien på is, er en kinesisk visjon om en sjøvei mellom Kina og markeder i Europa gjennom Nordøstpassasjen. Russland administrerer strekningen langs den sibirske kysten, kjent som Den nordlige sjørute (NSR). Etiketten Den polare silkevei brukes langt mindre enn før, men det betyr ikke at Kina har mistet interessen for skipsfart gjennom Arktis.

Truslene mot skipsfart gjennom Rødehavet har utvilsomt gjort Arktis mer interessant. Men det er betydelige hindringer. Selv om havisen har trukket seg kraftig tilbake og vil fortsette å gjøre det, vil is være et problem store deler av året. Kun sesongmessig bruk er realistisk i overskuelig fremtid.

Grunne streder gjør det dessuten umulig å bruke de virkelig store containerskipene som er viktige for økonomien i internasjonal handel.

Av slike grunner har de store internasjonale containerselskapene ikke vært interessert. Men kinesiske myndigheter oppfordret det store statseide rederiet Cosco til å engasjere seg allerede for mer enn ti år siden. Fra 2016 seilte de fem-seks ganger i sesongen med mindre kombinerte container- og lasteskip som besøkte russiske havner og Europa. Men i 2022 var det stopp. Cosco ville ikke risikere å bli rammet av sanksjoner på grunn av en aktivitet som er marginal for selskapet.

Året etter dukket mindre, privateide selskaper opp. NewNew Shipping har siden 2023 sendt relativt små container- og lasteskip med kinesiske varer til russiske byer via Den nordlige sjørute. I fjor var det cirka 15 slike seilinger.

I år kommer flere selskaper til. Dette er nye og risikovillige aktører med lite internasjonal virksomhet og dermed mindre utsatt for sanksjoner. Sea Legend skiller seg ut. Selskapet har virksomhet andre steder i verden, men sørger for å holde seg unna russiske havner.

Spørsmålet er hvor stor nisjen for direkteseilinger til Europa er. Det store fortrinnet er kortere seilingstid. Ulempen er at små skip gir høyere kostnader per enhet.

Russland vil gjøre Den nordlige sjørute til en viktig internasjonal transportvei og bruker handelen med Kina som et bevis på at det er i ferd med å skje.

Samtidig erkjennes det i russiske planer at det trengs betydelig forbedring av infrastruktur for å gjøre ruten attraktiv. De store investeringene som er nødvendig skal betales av transporten av olje og flytende naturgass og over statsbudsjettet.

Gjennomseilinger fra Asia til Europa spiller kun en beskjeden rolle selv i overoptimistiske russiske planer. Russland tjener dessuten lite på de enkelte seilingene. Skip betaler for russiske isbrytere hvis de trenger dem, men om sommeren er det sjelden behov for slik hjelp.

Krigen i Ukraina har gjort regnestykket for finansiering av NSR mer usikkert. EU vil stoppe importen av russisk lng, nye utbyggingsprosjekter har stoppet opp og den russiske staten har mindre penger til å finansiere den kostbare utbyggingen i Arktis.

Forbedret infrastruktur er nettopp en av forutsetningene for at Kina skal satse tungt. I Russland håper man at Kina vil bidra med investeringer. Det har hittil ikke skjedd. Kina vil kreve større innflytelse.

Årets kinesiske seilaser er interessante. Men de bør leses som utprøving av markeder, ikke som et gjennombrudd for Kinas polare silkevei.

Зачем Китаю российская Арктика?

Fri, 14 Aug 2026 09:00:00 +0000

Is the Polar Silk Road still in the freezer?

Wed, 17 Jun 2026 00:00:00 +0000

How do you make a policymaker listen? A new lesson at this year’s High North Dialogue Academy

Thu, 23 Apr 2026 09:00:00 +0000

Trump faces another shipping crisis – this time on his own doorstep

Fri, 10 Apr 2026 09:00:00 +0000

Could the Arctic rewrite global trade?

Tue, 24 Mar 2026 09:00:00 +0000

Norge i en ny verdensorden

Tue, 17 Mar 2026 09:00:00 +0000

La guerra nel Golfo e il nodo del GNL

Mon, 09 Mar 2026 09:00:00 +0000

Provokerende suverænitet

Mon, 02 Mar 2026 09:00:00 +0000

Digital Frontiers: The Polar Regions and Popular Geopolitics in Video Games

Thu, 26 Feb 2026 00:00:00 +0000

Гренландия, НАТО и ядерный щит: большая игра на Севере

Sun, 22 Feb 2026 09:00:00 +0000

Trump’s Vision for Greenland and the Emerging World Order

Tue, 17 Feb 2026 00:00:00 +0000

Are Russian plans for development of NSR realistic, and do they depend on China?

Sun, 01 Feb 2026 09:00:00 +0000

Counting the Cost - Al Jazeera

Fri, 16 Jan 2026 09:00:00 +0000

Dig, Baby, Dig? China's Mineral Dominance and Ripple Effects into the Arctic

Tue, 06 Jan 2026 00:00:00 +0000

Friends in need? Russo-Chinese cooperation in the Arctic

Thu, 01 Jan 2026 00:00:00 +0000

What are Russia and China signalling in the Bering Sea?

Sat, 29 Nov 2025 00:00:00 +0000

Happy to share an article Andreas Østhagen and I have written in the latest Arctic Yearbook. Many thanks to editors Justin Barnes, Lassi Heininen and Heather Exner-Pirot, as well as the anonymous reviewers, whose thoughtful feedback strengthened the piece.

Read the full article: China, Russia, and the U.S. in the Bering Sea: Military Exercises and Great Power Politics, Arctic Yearbook 2025. The slides are also available as a PDF.

What are Russia and China signalling in the Bering Sea?

Since 2022, Russia and China have sharply increased joint naval, air, and coast guard exercises in the North Pacific.
Exercises are signalling tools: they serve symbolic as well as material purposes, convey intentions, commitments or warnings, and are public, intentional, and sometimes costly.
Russia signals its great-power status, willingness to counter U.S./NATO operations, and desire to maintain relevance in the Arctic after its isolation post-Ukraine.
China signals its status as a maritime great power with far-sea operational capabilities, pushback against U.S. island chain containment, and desire to avoid being excluded from the Arctic.
Read the full article: Lamazhapov, E. & Østhagen, A. (2025). China, Russia, and the U.S. in the Bering Sea. Arctic Yearbook 2025.

China, Russia and the U.S. in the Bering Sea: Military Exercises and Great Power Politics

Thu, 27 Nov 2025 00:00:00 +0000

Alaska, not Greenland, should worry the United States in the Arctic

Tue, 28 Oct 2025 00:00:00 +0000

Polar regions for global status: China’s great power discourse and status-seeking practice in the Arctic and Antarctic

Wed, 15 Oct 2025 00:00:00 +0000

Illustrations

Figure 1. The Xuelong 2 polar icebreaker (雪龙2号极地考察破冰船) shown on a display screen beneath the Chinese Communist Party emblem. Photo: Erdem Lamazhapov, CC BY-NC-ND 4.0.

Figure 2. China’s Qinling station in Antarctica (南极秦岭站崛起冰原). Screenshot from CCTV-4 news broadcast Xinwen Lianbo.

The Democracy Forum

Tue, 30 Sep 2025 14:00:00 +0000

Arctic Security Conference 2025: Managing Polarization and Fragmentation

Thu, 18 Sep 2025 09:00:00 +0000

Polar Contradictions: China’s Dialectical Thinking About the Arctic

Thu, 01 May 2025 00:00:00 +0000

CNARC Fellowship Report: China’s Arctic Policy and Its Reception by the Arctic States

Wed, 30 Apr 2025 00:00:00 +0000

Fellowship report at CNARC.

During a one-month CNARC fellowship at the Center for Polar and Ocean Studies, Tongji University, Shanghai (April 2025), I conducted fieldwork including 20 semi-structured interviews with Chinese academics and experts and collected Chinese-language literature on the Arctic. The report examines how Chinese Arctic policy discourse seeks a dialectical balance between respecting China’s position as a non-Arctic state and remaining engaged in Arctic affairs, covering science, shipping, governance and Sino-Russian cooperation.

漫谈北极: A talk about the Arctic

Sun, 27 Apr 2025 18:00:00 +0000

China’s dominance in the critical minerals supply chain: Consequences and challenges

Wed, 01 Jan 2025 00:00:00 +0000

Kritisk kamp om mineralene

Wed, 01 Jan 2025 00:00:00 +0000

Critical Raw Materials: Interests of China and the European Union in the Arctic

Fri, 01 Nov 2024 00:00:00 +0000

Russia’s Geopolitical Position in the Arctic: What’s New?

Fri, 01 Nov 2024 00:00:00 +0000

The New Superpower: India's Role in the Arctic

Thu, 10 Oct 2024 14:00:00 +0000

2024青年汉学家研修计划自我介绍

Wed, 09 Oct 2024 00:00:00 +0000

Chinese Arctic Shipping Under the Polar Silk Road: Reality or Vision?

Thu, 22 Aug 2024 00:00:00 +0000

熾熱北冰洋—2023北極行動｜鳳凰衛視電視行動再度啟航直擊北冰洋的冷峻與熾熱｜皇牌大放送｜紀錄片｜北冰洋

Sun, 10 Dec 2023 00:00:00 +0000

Environmental Cooperation between Russia and China in the Arctic

Mon, 04 Dec 2023 13:00:00 +0000

China’s Polar Silk Road: Long Game or Failed Strategy?

Tue, 14 Nov 2023 00:00:00 +0000

Read it here

Den polare silkeveien ser ut til å ha blitt satt på vent

Mon, 13 Nov 2023 00:00:00 +0000

Kronikk i Aftenposten

Nylig besøkte Russlands president Vladimir Putin Kinas president Xi Jinping i Beijing. Møtet markerte tiårsjubileet for Kinas «belte- og vei-initiativ», som er Kinas gigantiske infrastrukturprosjekt. Det var Putins viktigste utenlandsbesøk siden han startet invasjonen av Ukraina i februar 2022.

De seneste årene har Vesten vært svært opptatt av Kinas nyvunne interesse for Arktis. Derfor var det overraskende at Xi Jinping overhodet ikke nevnte Arktis og den polare silkeveien under møtet, til tross for at temaene var sentrale da de to statslederne møttes for halvannet år siden.

Russerne har i det siste signalisert at de ønsker seg mer kinesisk tilstedeværelse i Arktis. Men begrepet «den polare silkevei» har nå i stor grad forsvunnet fra offisielle kinesiske uttalelser.

Dropper Kina den polare silkeveien, eller er vi bare vitne til en fartshump i Kinas langsiktige strategi i Arktis?

Den polare silkeveien ble lansert i 2017 og omfatter enorme infrastrukturinvesteringer langs arktiske sjøruter, inkludert den nordlige sjøruten.

Den nordlige sjørute er den russiske delen av den arktiske sjøruten mellom Stillehavet og Atlanterhavet. Den har vært et nøkkelpunkt i kinesisk-russisk samarbeid. Likevel er den polare silkevei gradvis blitt mindre synlig i kinesisk utenrikspolitikk og forhandlinger, til tross for at transportkorridorer fortsatt er en del av agendaen.

Kinas statlige transportselskap China Ocean Shipping Company (Cosco) gjennomførte 42 seilinger langs den nordlige sjøruten fra 2013 til 2021. Men i 2022 seilte ikke et eneste Cosco-skip denne veien og har heller ikke gjort det siden.

Imidlertid har det privateide kinesiske selskapet Newnew etablert en containerrute langs den polare silkeveien i år.

Kinas viktigste engasjement i russisk Arktis er gjennom gassprosjekter på Jamalhalvøya. China National Petroleum Corporation (CNPC) og Silk Road Fund eier til sammen 29,9 prosent av Yamal LNG. Andre kinesiske statseide selskaper har også andeler i Arctic LNG-2, som bygges i disse dager.

Imidlertid har Russland forsøkt å balansere kinesiske investeringer med andre internasjonale partnere, som Japan. Disse største kinesiske energiinvesteringene i Arktis er ikke direkte knyttet til den polare silkevei-konseptet.

Kina er trolig fortsatt sterkt interessert i Arktis. Men kinesernes engasjement her er av begrenset betydning sammenlignet med deres interesse for andre verdensdeler.

Etter Ukraina-invasjonen er samarbeidet med Russland blitt komplisert for Kina, og deres interesse for den polare silkeveien i Arktis ser ut til å ha avtatt.

Kinas arktiske politikk fra 2018 indikerer at de ønsker å samarbeide med alle land om å utvikle transportruter i Arktis, ikke bare Russland.

Dette åpner opp muligheter for Norge. Samtidig er det klart at Kinas interesse for samarbeid med Russland i Arktis har kjølnet.

China’s Polar Silk Road: Long Game or Failed Strategy

Wed, 01 Nov 2023 00:00:00 +0000

穿越北極！普京宣佈北方海路將全年通航，“北方海路”是什麼？鳳凰衛視北極行動親赴探訪！｜北極行動──破冰爭霸｜鳳凰聚焦｜Arctic Circle

Wed, 25 Oct 2023 00:00:00 +0000

Djengis Khan – brutal verdenshersker

Wed, 07 Jun 2023 00:00:00 +0000

Hør podkasten hos NRK

Russia’s expanding adaptation agenda and its limitations

Wed, 01 Feb 2023 00:00:00 +0000

Paven taler som en rasist. Det tjener Russland på.

Fri, 16 Dec 2022 00:00:00 +0000

Kronikk i Vårt Land

Til tross for sin rettighetsløse posisjon har etniske minoriteter mange ganger protestert mot krigen. Det er derfor påfallende hvor ivrig pave Frans er etter å gi avlat til etnisk russiske soldater.

Tilsynelatende begrunnet paven sin uttalelse i det faktumet at tsjetsjenere og burjater «er fra Russland, men ikke er av russisk tradisjon», med andre ord ikke-kristne. De fleste etniske russiske er riktignok sekulære, men tradisjonelt sogner de til den russisk-ortodokse kirken, som er en viktig pilar i Putins regime og en ideologisk støtte for Russlands krig i Ukraina.

Tsjetsjenia er en republikk i Nord-Kaukasus med muslimsk flertall som ble rammet av Russlands nådeløse krig mot deres uavhengighetsbestrebelser, og som nå i flere tiår er styrt av det hardeste regimet i Russland. Burjatene er en buddhistisk etnisk minoritet som er bosatt på begge sider av Baikalsjøen, særlig i Burjat-republikken i Russland rett nord for Mongolia. Særlig tsjetsjenere erfarer mye rasisme, både i form av Russlands systematisk rasistiske vold og hatkriminalitet.

Pavens uttalelser førte umiddelbart til hissige reaksjoner i Russland. Talskvinnen for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, kalte pavens uttalelser «russofobi, men også en opprørende perversjon av sannheten». Hun reagerte fordi pavens uttalelser tross alt peker på at Russland med sin angrepskrig begår krigsforbrytelser. Dette anerkjenner ikke russiske myndigheter. Samtidig er uttalelsene en trussel mot det offisielle russiske narrativet om en «en russisk sfære» der etniske og ikke-etniske russere danner «én familie», hvor alle er like. Russland bruker pavens sitat som et bevis på at Vesten er rasistisk – i kontrast til russernes offisielle selvbilde som forkjempere for likestilling mellom folkeslag. Forargelse over pavens anklager spredte seg raskt gjennom mye brukte Telegram-kanaler og Viber-chatter, særlig blant minoritetsgruppene.

Samtidig appellerte pavens ord til en mye mørkere side av russernes diskurs. For mange russere bekreftet paven med sine ord at Russlands utallige krigsforbrytelser i Ukraina er ikke-russernes skyld, mens etnisk russiske soldater kjemper for en edel sak. Pavens ord er sikkert en lettelse for dem, for plutselig legges byrden av skyld for krigsforbrytelser på pengejagende «barbariske» minoriteters skuldre, og denne stereotypien styrker Putins regime. Da krigen startet håpet mange russere at krigsmålene ville bli nådd og at ikke-russere ville betale pris for dem fordi «man syns ikke synd på dem».

Anklager om krigsforbrytelser blant etniske minoriteter er ofte usanne. For eksempel har «Free Buryatia Foundation» undersøkt og fullstendig tilbakevist alle anklager om at burjatene var ansvarlige for massakrene i Butsja og at det finnes «etniske divisjoner» som består utelukkende av burjater. Men selv om tilfeller av krigsforbrytelser blir påvist er det meget problematisk å gjøre hele folkeslaget ansvarlig for dem. Til tross for sin rettighetsløse posisjon har etniske minoriteter mange ganger vist sin protest mot krigen. Protester mot krigen i Tsjetsjenias hovedstad Grozny, Burjatias hovedstad Ulan-Ude og Sakhas hovedstad Yakutsk ble voldelig slått ned, mens Burjatia står på første plass både for antall drepte og antall militærnektere per innbygger.

Det er derfor påfallende hvor ivrig paven er etter å gi avlat til etnisk russiske soldater. Pavens kollega, den russisk-ortodokse patriarken Kirill, velsignet krigen i Ukraina som har «metafysisk betydning» som en hellig sivilisasjonskrig mot «homoparader», mens Kalmykia-buddhistenes leder Telo Tulku Rinpoche, som fordømte krigen, måtte rømme til Mongolia. Uansett om man vil forsøke å forklare paven uttalelser som en lemfeldig bemerkning på sviktende empirisk grunnlag, viser han de ikke-hvites plass på bunnen av rasehierarkiet, og bygger opp om forestillinger om mørkhudede mennesker med skrå øyne som plyndrere og mordere.

🇲🇳 I skvis mellom Russland og Kina

Tue, 15 Nov 2022 00:00:00 +0000

Fra Dagsavisen

Arven etter Djengis Khan: Mongolias geopolitiske balansegang i lys av Ukraina-krigen Nylig åpnet et nytt museum i Mongolias hovedstad Ulaanbaatar viet til Djengis Khans liv og erobringer. Her kan publikum lære mer om mannen som forente mongolske stammer – men også å spørre seg hva fremtiden bringer for landet han grunnla. Mongolia var kanskje en gang det største riket verden har sett, men i dag er landet en demokratisk oase inneklemt mellom de autokratiske stormaktene Russland og Kina – to land hvor det til sammen bor flere mongoler enn i Mongolia selv. Kun tre millioner mongoler bor i Mongolia. Dobbelt så mange bor i Kina, og rundt 600 000 i Russland.

Da FNs generalforsamling nylig skulle stemme over en resolusjon om Ukrainas territoriale integritet, var Mongolia ett av kun tre demokratier som unnlot å stemme. Russland er landets største leverandør av drivstoff og våpen, samtidig som de er motvekt for Kinas voksende makt. Men en ting er klar – Mongolia tar avstand fra Russland. Da krigen brøt ut sendte Mongolia, som selv er et fattig land, 200 millioner USD i humanitær hjelp til Ukraina. Men viktigst – siden februar har et enestående høyt antall profilerte utenlandske politikere besøkt Mongolia, blant dem fra Japan, Polen, Tyskland, men også fra Russland og Kina. Den mongolske presidenten Khürelsükh underskrev 8. november en skogbruksavtale med EUs von der Leyen, noe som viser at landet er interessert i et tett samarbeid med EU.

Men det er ikke de store geopolitiske spørsmålene som preger det mongolske samfunnet akkurat nå. Det brennende spørsmålet er hva Mongolia skal gjøre med 7 000 russiske menn som har rømt fra hjemlandet på grunn av mobiliseringen, blant dem Kalmykia-buddhistenes leder Telo Tulku Rinpoche, som åpent har fordømt Russlands krig.

«Hvis ikke mongolene elsker mongoler, er det ingen som kan elske oss» – sa Mongolias tidligere president Ts. Elbegdorj da han henvendte seg til verdens mongoler etter at det ble avdekket at etniske minoriteter blir mobilisert i uproporsjonal grad til russernes imperialistiske krig mot Ukraina. Bare noen dager før var tusenvis av unge og gamle menn fra forskjellige russiske regioner blitt satt på busser og fraktet til mobiliseringssentre. Men det var primært skjebnen til burjatene, kalmukkene og tuvinerne som bekymret mongolene. De sogner alle til «den mongolske verden».

Familiebåndene mellom mongolene er fortsatt et sterkt motiv i mongolsk politikk, og den mongolske staten er et sterkt støttepunkt for russiske mongoler. Det regjerende Folkepartiet har tiet i spørsmålet om russiske desertører, men 30. september sa overhodet i den mongolske immigrasjonstjenesten at russerne kan søke om «56 typer oppholdstillatelser, som for eksempel arbeid, studier, investering, og familiegjenforening» og at reglene raskt skal forenkles. Også regionale ledere i landet, som guvernøren i den fjerne og fattige Gov-Altaj-provinsen inviterte russiske mongoler til å «vende hjem igjen». Han lovet at de skal få hjelp til å finne jobb og bolig.

Mange mongoler er skeptiske til russerne – også dem med mongolsk bakgrunn. Det eksisterer en historisk mistillit mellom mongolene og de stadig mer russifiserte burjatene. En stor del av befolkningen ønsker ikke at russiske borgere bosetter seg i landet permanent. En valgkrets kan ha så få som 20 000 mennesker – og russisk innvandring kunne få stor innvirkning på valgene her. Særlig yngre mongoler har et kjølig forhold til Russland og føler sterkere fellesskap med andre asiatiske demokratier som Sør-Korea og Japan.

Mongolene hadde neppe akseptert en lignende immigrasjon fra Kina. Det er almen enighet om at innvandring fra Kina utgjør en eksistensiell trussel mot Mongolias uavhengighet. Russland spiller fortsatt en viktig rolle som motvekt mot kinesisk innflytelse, men Mongolia distanserer seg i økende grad fra Moskva. Etter et møte med Scholz i oktober, har Mongolias statsminister Oyun-Erdene understreket at Mongolia ønsker fred, og at bruk av atomvåpen er uakseptabelt. Imens lover han å gi «trygghet» til russere og etniske mongoler som har rømt fra krig og mobilisering.

Environmental justice for the poor? The case of the Aarhus Convention in the post-Soviet region

Sat, 01 Jan 2022 00:00:00 +0000

Концептуализация единства и многообразия буддизма в историческом и современном контексте

Sun, 01 Jan 2017 00:00:00 +0000

Erdem Lamazhapov

The Role of Non-Arctic Actors in Arctic Governance

Can the Arctic Stay Calm While the World Burns? Distant Wars & the Future of the High North

Arctic Shipping: Asian Perspectives on Geopolitics & Energy

China in Arctic Science: Strengthening Trust & Cooperation

Kampen om Grønland

Kampen om Grønland er ikke over

Arktis/Nordområdene mellom stormaktene

Geopolitikk i Arktis

Hva er nytt i Grønlandsavtalen?

The Polar Silk Road: nine years on and still not a master plan for the Arctic

Bering Strait: The Forgotten Arctic Chokepoint Shaping US, Russia and China’s Future

Détroit de Béring : ce corridor « oublié » qui pourrait devenir hautement stratégique

Kinas snarvei til Europa er fortsatt på prøvestadiet

Зачем Китаю российская Арктика?

Is the Polar Silk Road still in the freezer?

How do you make a policymaker listen? A new lesson at this year’s High North Dialogue Academy

Trump faces another shipping crisis – this time on his own doorstep

Could the Arctic rewrite global trade?

Norge i en ny verdensorden

La guerra nel Golfo e il nodo del GNL

Provokerende suverænitet

Digital Frontiers: The Polar Regions and Popular Geopolitics in Video Games

Гренландия, НАТО и ядерный щит: большая игра на Севере

Trump’s Vision for Greenland and the Emerging World Order

Are Russian plans for development of NSR realistic, and do they depend on China?

Counting the Cost - Al Jazeera

Dig, Baby, Dig? China's Mineral Dominance and Ripple Effects into the Arctic

Friends in need? Russo-Chinese cooperation in the Arctic

What are Russia and China signalling in the Bering Sea?

What are Russia and China signalling in the Bering Sea?

China, Russia and the U.S. in the Bering Sea: Military Exercises and Great Power Politics

Alaska, not Greenland, should worry the United States in the Arctic

Polar regions for global status: China’s great power discourse and status-seeking practice in the Arctic and Antarctic

Illustrations

The Democracy Forum

Arctic Security Conference 2025: Managing Polarization and Fragmentation

Polar Contradictions: China’s Dialectical Thinking About the Arctic

CNARC Fellowship Report: China’s Arctic Policy and Its Reception by the Arctic States

漫谈北极: A talk about the Arctic

China’s dominance in the critical minerals supply chain: Consequences and challenges

Kritisk kamp om mineralene

Critical Raw Materials: Interests of China and the European Union in the Arctic

Russia’s Geopolitical Position in the Arctic: What’s New?

The New Superpower: India's Role in the Arctic

2024青年汉学家研修计划自我介绍

Chinese Arctic Shipping Under the Polar Silk Road: Reality or Vision?

熾熱北冰洋—2023北極行動 ｜鳳凰衛視電視行動再度啟航 直擊北冰洋的冷峻與熾熱｜皇牌大放送｜紀錄片｜北冰洋

Environmental Cooperation between Russia and China in the Arctic

China’s Polar Silk Road: Long Game or Failed Strategy?

Den polare silkeveien ser ut til å ha blitt satt på vent

China’s Polar Silk Road: Long Game or Failed Strategy

穿越北極！普京宣佈北方海路將全年通航，“北方海路”是什麼？鳳凰衛視北極行動親赴探訪！｜北極行動──破冰爭霸｜鳳凰聚焦｜Arctic Circle

Djengis Khan – brutal verdenshersker

Russia’s expanding adaptation agenda and its limitations

Paven taler som en rasist. Det tjener Russland på.

🇲🇳 I skvis mellom Russland og Kina

Environmental justice for the poor? The case of the Aarhus Convention in the post-Soviet region

Концептуализация единства и многообразия буддизма в историческом и современном контексте

熾熱北冰洋—2023北極行動｜鳳凰衛視電視行動再度啟航直擊北冰洋的冷峻與熾熱｜皇牌大放送｜紀錄片｜北冰洋