Den polare silkeveien ser ut til å ha blitt satt på vent
Kronikk i Aftenposten
Nylig besøkte Russlands president Vladimir Putin Kinas president Xi Jinping i Beijing. Møtet markerte tiårsjubileet for Kinas «belte- og vei-initiativ», som er Kinas gigantiske infrastrukturprosjekt. Det var Putins viktigste utenlandsbesøk siden han startet invasjonen av Ukraina i februar 2022.
De seneste årene har Vesten vært svært opptatt av Kinas nyvunne interesse for Arktis. Derfor var det overraskende at Xi Jinping overhodet ikke nevnte Arktis og den polare silkeveien under møtet, til tross for at temaene var sentrale da de to statslederne møttes for halvannet år siden.
Russerne har i det siste signalisert at de ønsker seg mer kinesisk tilstedeværelse i Arktis. Men begrepet «den polare silkevei» har nå i stor grad forsvunnet fra offisielle kinesiske uttalelser.
Dropper Kina den polare silkeveien, eller er vi bare vitne til en fartshump i Kinas langsiktige strategi i Arktis?
Den polare silkeveien ble lansert i 2017 og omfatter enorme infrastrukturinvesteringer langs arktiske sjøruter, inkludert den nordlige sjøruten.
Den nordlige sjørute er den russiske delen av den arktiske sjøruten mellom Stillehavet og Atlanterhavet. Den har vært et nøkkelpunkt i kinesisk-russisk samarbeid. Likevel er den polare silkevei gradvis blitt mindre synlig i kinesisk utenrikspolitikk og forhandlinger, til tross for at transportkorridorer fortsatt er en del av agendaen.
Kinas statlige transportselskap China Ocean Shipping Company (Cosco) gjennomførte 42 seilinger langs den nordlige sjøruten fra 2013 til 2021. Men i 2022 seilte ikke et eneste Cosco-skip denne veien og har heller ikke gjort det siden.
Imidlertid har det privateide kinesiske selskapet Newnew etablert en containerrute langs den polare silkeveien i år.
Kinas viktigste engasjement i russisk Arktis er gjennom gassprosjekter på Jamalhalvøya. China National Petroleum Corporation (CNPC) og Silk Road Fund eier til sammen 29,9 prosent av Yamal LNG. Andre kinesiske statseide selskaper har også andeler i Arctic LNG-2, som bygges i disse dager.
Imidlertid har Russland forsøkt å balansere kinesiske investeringer med andre internasjonale partnere, som Japan. Disse største kinesiske energiinvesteringene i Arktis er ikke direkte knyttet til den polare silkevei-konseptet.
Kina er trolig fortsatt sterkt interessert i Arktis. Men kinesernes engasjement her er av begrenset betydning sammenlignet med deres interesse for andre verdensdeler.
Etter Ukraina-invasjonen er samarbeidet med Russland blitt komplisert for Kina, og deres interesse for den polare silkeveien i Arktis ser ut til å ha avtatt.
Kinas arktiske politikk fra 2018 indikerer at de ønsker å samarbeide med alle land om å utvikle transportruter i Arktis, ikke bare Russland.
Dette åpner opp muligheter for Norge. Samtidig er det klart at Kinas interesse for samarbeid med Russland i Arktis har kjølnet.
